Gods Law; Easier Said Than Done (Translated Into Norwegian)




A special thank you to Mr. Tellef A. Granås of Vennesla, Norway, for his recent translation of this sermon into Norwegian.

Text:  Luke 10:23-37

Den lovkyndige forsøkte å rettferdiggjøre seg selv. Når vi hører de spørsmålene han stilte og de svarene han gav ser vi at han følte seg spesiell, rett og hel. Når vi hører de spørsmålene og svarene som han gir ser vi at han selv trodde at han var ren, rettferdig og himmelen verdig. Og prøv å se for dere dette, han forsøkte virkelig å få Jesus til å applaudere og godkjenne hvor fantastisk han var. Den lovlærde trodde at han fortjente ære og gunst fra Kristus ved sin tilsynelatende godhet.

Uansett, Jesus spiller ikke det spillet, og med et opplegg til smash så knuser Jesus den lovkyndiges religiøse snobberi og selvbedraget hans. Jesus forteller han en historie. Og dersom du fulgte godt med på teksten så skjønner vi at denne historien var en målgivende pasning, den var et opplegg til smash.

Dere hørte nettopp historien. La oss høre den igjen.

En mann dro fra Jerusalem til Jeriko, veien var bratt og steinete og han falt blant røvere, de tok alt fra han og lot han ligge døende i veikanten. Og der lå han, hjelpeløs i grøfta, skadet uten mulighet til å ta vare på seg selv. Uten hjelp fra andre ville han dø.

Deretter forteller Jesus at det kom en prest forbi, han ser mannen og går videre. Så kommer det en levitt gående forbi, også han ser mannen og går forbi.

La oss ta en pause her. Hva er det Herren prøver å oppnå? Og hva legger Han opp til med denne historien? Faktisk så overbeviser Han oss om at hver gang vi passerer et menneske på vår vei, vår bekymringsfrie vei, så er det en vandring uten ønske om å skitne til hendene våre med andre menneskers smerte.

Men det er noe enda mer grunnleggende Jesus gjør med denne historien. Og det er dette. Han demonstrerer hvordan levitten og presten så mannens problemer, men de gjorde ingenting. Presten og levitten kan til og med ha sagt til seg selv, Ja, den mannen kommer til å dø. Men til og med da feiler de i å ikke gjøre noe.

Med andre ord så viser presten og levitten oss hvordan Guds lov virker. Guds lov viser oss hva som er godt, rett og sant. Loven peker på problemet og på løsningen. Likevel, på samme måte som presten og levitten så hva som måtte gjøres og ikke gjorde det, så gjør heller ikke vi det som kreves av oss. Og mine venner; når vi ikke gjør det som kreves av oss er også vi langt fra rettferdige, sanne eller hele, men tvert i mot så er vi syndere.

Det er dette den lovkyndige ikke forstod. Han hadde tydeligvis alle svarene. Han kjente Guds lov, for han var jo lærd i loven. Han visste hva som krevdes! Likevel gjorde han det ikke. Jesus viser oss med denne historien at selv om den lovkyndige visste hva som var rettferdig og godt, og ikke gjorde det som var rettferdig og godt, så var den lovkyndige heller ikke rettferdig og god. Den lovlærde var rett og slett en hykler, en synder.

Kjære venner, Guds lov kaller oss til å elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte av hele vår sjel og av all vår forstand, og at vi skal elske vår neste som oss selv. Dersom vi forstår at Guds lov handler om en perfekt kjærlighet til Gud og til vår naboer – så er det flott! Men å kjenne loven og å gjøre den er to forskjellige ting!

For Guds lov kaller oss ikke bare til å sette Gud høyest, og rette alle våre tanker og alt vi er og har mot Gud, og å vise det samme i gode gjerninger. Guds lov kaller oss til å hengi oss til Guds vilje med alt vi har, kropp, sjel og fornuft.

Men husk! Det er lettere sagt enn gjort. Dette er ikke et kall til en delvis overgivelse, ikke et kall til et halvhjertet forhold til Gud og medmennesker.

Det dette ser ut som er: Å gjøre Guds lov – å gå Hans vei – Da burde du la kjærlighet prege hele din kropp og hele ditt vesen, og gjennomsyre deg skikkelig. Fra hode til føtter, innsiden og utsiden, og alt du foretar deg skal være farget av kjærlighet. Fri fra hat i hjertet, ikke en bitter mine i fjeset, ingen sure ord, ikke engang himling med øynene eller sutring er tillatt dersom du skal følge Guds lov.

Du skal elske Gud og fryde deg i Han helt og fullkomment. Å lese Bibelen, eller å gå i kirken vil foregå uten motstand. Og i naboene dine ser du ikke annet enn skjønnhet og fryd. Du har heller ikke noe vondt å si om noen, bare gode ord om alle. Munnen din taler aldri et vondt ord og hender og føtter gjør aldri noen vondt, men bare godt, dersom du følger Guds lov.

I korthet handler det å følge loven om å si kun godt, gjøre kun godt, og tenke kun godt. Kun rene og oppbyggelige tanker, ord og handlinger. Ørene dine må tilogmed filtrere ut negativitet... Og ditt ønske er heller å dø tusen ganger enn å vekke Guds vrede med kun en liten synd...

- Hvordan går det? - Har vi gjort nok? - Har vi elsket nok? - Har vi gitt nok? - Har kjærligheten fylt oss fullstendig til randen?

Dersom du former et hjerte med hendene dine, og babler i vei om kjærlighet, og tror at du har gjort nok for å elske, så lever du en løgn. Dersom du mener å virkelig ha gjort nok for Gud, da er du virkelig forført.

Kjære venner! Når vi ser de ti bud så lærer vi kjapt hva vi burde gjøre, men like fort hva vi ikke kommer til å gjøre. Vi ser hva kjærlighet er, og vi ser at vi feiler i å fullkomment elske Gud og våre naboer. Det er dette Jesus viste den lovkyndige i historien. Jesus viste han og oss at det faktisk ikke er nok å hashtagge kjærlighet, Han viste den lovkyndige og oss at vi er langt fra fullkomne, hele, rene eller rettferdige nettopp fordi vi ikke følger loven til minst punkt. Vi elsker ikke fullkomment, så vi er ikke fullkomne selv.

I dag lærer vi det sammme som den lovkyndige, vi er de samme menneskene som levitten og presten var. Presten og levitten så den halvdøde mannen i grøfta og gjorde ingenting for han fordi de ikke hadde kjærlighet hverken til Gud eller naboen. Vi kjenner også Guds lov, men vi gjør ikke daglig Guds lov av hele vårt hjerte, med hele vår sjel og med all vår forstand.

Når sant skal sies så ligner vi mer på den stakkars mannen i grøfta enn på verken levitten eller presten. For når Guds ti bud utfører sin virkning på oss så viser de oss at vi ikke elsker slik vi burde. Og enda mer – her kommer opplegget til smash – loven gjør noe mer med oss. Den viser oss nøyaktig hvor syndig og ufullkommen vår natur er. Loven tydeliggjør for oss at vi har fått juling av synden vår og at vi ligger halvdøde i livets grøft. Loven viser oss virkelig vår synd, vår sykdom, og den gjør oss oppmerksom på vår elendighet. Derfor hjelper loven oss til å forstå at vi kan ikke gjøre noe som helst for å arve evig liv. Loven viser oss at det eneste vi har fortjent er fotapelsen.

Kjære venner, Guds sanne og gode lov har ingen kraft til å hjelpe oss opp av syndens grøft. Guds lov kan ikke gjenopprette oss, eller helbrede oss. Loven identifiserer kun problemene våre. Derfor trenger vi noe mer. Derfor trenger vi en god Samaritaner til å redde oss.

Tenk på lignelsen igjen. Levitten og presten passerte den stakkars mannen i grøfta, men den gode Samaritaneren kom til unnsetning. Den gode Samaritaneren berørte den halvdøde mannen. Han vasket han, salvet og forbandt sårene hans, og sørget også for at han fikk en gjenopprettelse, uansett hva det kostet, han betalte hele prisen det kostet å få mannen opp på beina igjen.

Kjære døpte, hellige. Ser dere hva som foregår i historien? Den gode samaritaneren er Jesus, og dette er evangeliet!

Døpte, hellige. Deres Gud gikk ikke, og går ikke forbi oss når vi ligger i syndens grøft. Vår Gud kom, og kommer helt ned til oss der vi er. Ikke bare kom han som et menneske i en kropp, men Han kom også for å bære bort vår synd. Det er dette korset Hans handlet om. Han som strakte seg ned i det dypeste dype for å tilby oss tilgivelse.

På samme vis som Samaritaneren brakte mannen til et herberge, har Jesus brakt deg til å få en tilgivende medisin, Hans ord, som fortsetter å komme til deg. Og gjenoppretter deg til frelse.

Så ser vi at loven viser oss vår mangel på kjærlighet – den viser oss at vi ikke kan rettferdiggjøre oss selv – vi kan ikke sette oss selv i rett stand – vi kan ikke skrubbe hardt nok til å vaske bort vår egen synd – Derfor viser evangeliet oss den gode Samaritan – Jesus Kristus.

Loven skal minne oss daglig på vår manglende evne til fullkomment å elske og våre feilende forsøk på selvrettferdiggjørelse. Men evangeliet, Ja! Evangeliet fortsetter å erklære for oss at vi har en god Samaritan som elsker oss, og av ren nåde, erklærer Han oss rene og rettferdige.

Dette er vårt håp i dag. Du ligger ikke forlatt i syndens grøft – urettferdig – Tvert imot så har vi en god Samaritan. Hans navn er Jesus Kristus, Guds sønn, den eneste som har oppfylt Guds lov og den som ikke går forbi syndere. Han er den som forbinder sårene dine og erklærer deg rettferdig ved å elske deg, fra krybben til korset, og fra korset til den tomme graven...

I Jesu navn: Amen.






CLICK HERE to 'Like' on Facebook
CLICK HERE to 'Follow' on Twitter
CLICK HERE to Subscribe on iTunes
CLICK HERE to Subscribe on Podbean